Internlenker er lenker mellom sider på det samme nettstedet. De hjelper leseren videre når en tekst ikke kan svare på alt alene. De gjør det også lettere for søkemotorer å finne sider og forstå hvordan innholdet henger sammen. Men en lenke er bare nyttig når den faktisk leder til et naturlig neste steg.
Det finnes ikke et magisk antall internlenker per artikkel. Spør heller: Hvilket spørsmål får leseren nå, og hvilken side gir det beste svaret?
Tre oppgaver en internlenke kan løse
En praktisk måte å redigere på er å gi hver lenke en jobb. Inndelingen under er et redaksjonelt hjelpemiddel, ikke en regel fra Google.
Forklare et begrep
En kort artikkel kan nevne et begrep som trenger mer plass. Da kan en lenke gi forklaringen uten at hovedteksten mister retningen. Skriver du for eksempel om tilgangsstyring, kan en egen artikkel om administratorrettigheter være et bedre sted for detaljene enn et langt sidespor.
Gi fordypning
En oversikt bør kunne lede til en mer detaljert gjennomgang. En artikkel om valg av skyløsning kan for eksempel peke videre til en guide til kriterier for skyløsning. Leseren kan da velge dybden selv.
Hjelpe leseren å handle
Noen tekster bør munne ut i en praktisk sjekkliste eller et verktøy. En forklaring av sikkerhetskopiering kan lede til en guide for å teste gjenoppretting. Handlingen må følge av spørsmålet i teksten, ikke presses inn som en tilfeldig salgslenke.
Skriv lenketekst som forteller hva som kommer
«Les mer» gir lite informasjon når lenken står alene. En lenketekst som «hvordan velge riktig skyløsning» gjør målet tydeligere. Googles veiledning om lenker anbefaler beskrivende, forholdsvis kort og relevant ankertekst. Det er også god hjelp for mennesker som skanner siden eller navigerer mellom lenker.
Unngå å gjenta samme søkeord mekanisk i hver lenke. Beskriv innholdet på målsiden slik det faktisk er. Hvis den lenkede siden ikke svarer på forventningen du skaper, bør du velge en annen side eller skrive om setningen.
Kontroller at lenkene virker
En tekst kan se ut som en lenke uten å være en vanlig klikkbar HTML-lenke. Google beskriver at en lenke normalt må være et <a>-element med en href-adresse for at Google skal kunne følge den pålitelig. Bruk derfor vanlige lenker i artikkelteksten, og test dem i publisert visning.
Åpne lenkene og sjekk tre ting: Går de til riktig side? Finnes innholdet fortsatt? Passer lenketeksten med det leseren møter? Gjør denne kontrollen både når artikkelen publiseres og når en eldre artikkel oppdateres.
Se også på lenkene inn til den nye artikkelen
Det er lett å fylle en ny artikkel med utgående lenker og glemme at noen må kunne finne artikkelen fra resten av nettstedet. Google anbefaler at sider du bryr deg om, har minst én lenke fra en annen side på nettstedet. Finn derfor en relevant eldre artikkel eller en oversiktsside som kan peke til den nye, i en setning hvor den faktisk hjelper leseren videre.
Dette er ikke en oppfordring til å legge samme lenke overalt. En faglig naturlig henvisning er mer verdifull enn mange kopierte lenkeblokker. I vår gjennomgang av KI-støttet bloggpublisering er redaksjonell kontroll et sentralt steg; internlenker bør kontrolleres på samme måte som tittel, fakta og kildehenvisninger.
En enkel kontroll før publisering
- Har hver internlenke en tydelig oppgave for leseren?
- Beskriver lenketeksten målsiden uten å love mer enn den gir?
- Virker URL-en i publisert visning?
- Finnes det en naturlig vei fra eksisterende innhold til den nye artikkelen?
Internlenking er først og fremst redaksjonelt arbeid: å gjøre neste spørsmål lettere å besvare. Søkemotorer får samtidig et tydeligere bilde av strukturen. Google forklarer denne sammenhengen i sin grunnleggende SEO-veiledning, men lover ingen bestemt rangering fordi en artikkel har flere lenker.
