Dette er noe du bør vite.
Dette med CO2
Dette med CO2 har utviklet seg til et eneste stort hysteri. Den som har makten i dette spillet mottar også pengene. Jorden har i milliarder av år bestått, og så langt det er mulig å se bakover har planeten til alle tider vært utsatt for naturlige variasjoner av CO2 og perioder med temperaturendringer.
Isen har kommet og gått, også i de polare strøk. Selv i de senere århundrer har CO2 og temperatur variert, og da hadde vi verken industri eller biler.
Franch Hagerup
Kvikksølv og sennepsgass
Glem CO2. Denne gassen gjør ikke en flue fortred, men i havet rett utenfor vår egen stuedør – og i andre havområder der noen av verdens viktigste matressurser finnes – ligger det langt mer alvorlige problemer.
I Karahavet i Russland, ikke langt fra Norges grenser, er det dumpet rundt 17 000 containere med radioaktivt avfall. I nærheten ligger også tre atomubåter og 19 skip som står og ruster.
Krigsmateriell ble også dumpet i havet langs store deler av den norske kysten etter krigen i 1945. Utenfor Arendal ble det senket rundt 40 krigsskip med til sammen 170 000 tonn krigsmateriell om bord. Dette inkluderte store beholdere med sennepsgass som i dag ligger på havets bunn.
Fiskere kommer fortsatt i kontakt med disse miljøbombene og er naturligvis bekymret for hva som kan skje. 65 tonn kvikksølv ligger fremdeles i fjæra utenfor Fedje. I Østersjøen, hvor sjøbunnen er mindre dyp enn langs norskekysten, finnes også store mengder dumpet krigsmateriell.
På disse stedene har flere fiskere blitt syke eller skadet etter å ha fått sennepsgass i redskapene sine.
Det er først og fremst i havet myndighetene må satse mest på å rydde opp. Her haster det. Teknologien finnes, og erfaringen med arbeid på dypt vann er allerede på plass.
Hvor er Fredric og co?
Den voldsomme oppmerksomheten rundt CO2 – eller gullkalven – har utviklet seg til en enorm pengemaskin. Store miljøavgifter renner jevnt og trutt inn i statskassen.
Men hvor er naturvernerne når de ikke står på nyhetsforsidene? Hvor er de når miljøbombene som ligger på havbunnen kan gå i oppløsning og potensielt forgifte viktige matressurser fra havet?
Utfordringen til naturvernerne
Vil vi noen gang se at Fredric Hauge og Kurt Oddekalv tar et tydelig grep i det som kanskje kan bli en av de største miljøtruslene vi står overfor i nær fremtid – forgiftning av fisk, østers og skalldyr?
Dette er matressurser som inneholder noen av de viktigste vitaminene og næringsstoffene mennesker er avhengige av.
Hva med Bellona, som har stor erfaring med å dominere miljødebatter og medieoppslag?
Eller sjøfareren Kurt Oddekalv, som ofte analyserer problemene rundt oppdrettsanlegg og laksemerder?
Kanskje burde oppmerksomheten i større grad rettes mot havets problemer. Der ligger kvikksølv, sennepsgass og radioaktivt avfall – langt mer håndfaste trusler enn en gass som allerede finnes naturlig i atmosfæren.
