Skip to main content
Artikkel

Trusselen fra havet

Miljødebatten domineres ofte av CO2 og klimaendringer. Samtidig ligger store mengder farlig avfall på havbunnen langs norskekysten og i nærliggende havområder. Radioaktivt materiale, sennepsgass og kvikksølv kan utgjøre en langt mer konkret trussel mot matressurser og økosystemer i havet.

Rustent krigsmateriell og containere på havbunnen som symboliserer dumpet miljøavfall
Store mengder krigsmateriell og farlig avfall ble dumpet i havet etter andre verdenskrig. Mange steder ligger det fortsatt på havbunnen.

Dette er noe du bør vite.

Dette med CO2

Dette med CO2 har utviklet seg til et eneste stort hysteri. Den som har makten i dette spillet mottar også pengene. Jorden har i milliarder av år bestått, og så langt det er mulig å se bakover har planeten til alle tider vært utsatt for naturlige variasjoner av CO2 og perioder med temperaturendringer.

Isen har kommet og gått, også i de polare strøk. Selv i de senere århundrer har CO2 og temperatur variert, og da hadde vi verken industri eller biler.

Franch Hagerup

Kvikksølv og sennepsgass

Glem CO2. Denne gassen gjør ikke en flue fortred, men i havet rett utenfor vår egen stuedør – og i andre havområder der noen av verdens viktigste matressurser finnes – ligger det langt mer alvorlige problemer.

I Karahavet i Russland, ikke langt fra Norges grenser, er det dumpet rundt 17 000 containere med radioaktivt avfall. I nærheten ligger også tre atomubåter og 19 skip som står og ruster.

Krigsmateriell ble også dumpet i havet langs store deler av den norske kysten etter krigen i 1945. Utenfor Arendal ble det senket rundt 40 krigsskip med til sammen 170 000 tonn krigsmateriell om bord. Dette inkluderte store beholdere med sennepsgass som i dag ligger på havets bunn.

Fiskere kommer fortsatt i kontakt med disse miljøbombene og er naturligvis bekymret for hva som kan skje. 65 tonn kvikksølv ligger fremdeles i fjæra utenfor Fedje. I Østersjøen, hvor sjøbunnen er mindre dyp enn langs norskekysten, finnes også store mengder dumpet krigsmateriell.

På disse stedene har flere fiskere blitt syke eller skadet etter å ha fått sennepsgass i redskapene sine.

Det er først og fremst i havet myndighetene må satse mest på å rydde opp. Her haster det. Teknologien finnes, og erfaringen med arbeid på dypt vann er allerede på plass.

Hvor er Fredric og co?

Den voldsomme oppmerksomheten rundt CO2 – eller gullkalven – har utviklet seg til en enorm pengemaskin. Store miljøavgifter renner jevnt og trutt inn i statskassen.

Men hvor er naturvernerne når de ikke står på nyhetsforsidene? Hvor er de når miljøbombene som ligger på havbunnen kan gå i oppløsning og potensielt forgifte viktige matressurser fra havet?

Utfordringen til naturvernerne

Vil vi noen gang se at Fredric Hauge og Kurt Oddekalv tar et tydelig grep i det som kanskje kan bli en av de største miljøtruslene vi står overfor i nær fremtid – forgiftning av fisk, østers og skalldyr?

Dette er matressurser som inneholder noen av de viktigste vitaminene og næringsstoffene mennesker er avhengige av.

Hva med Bellona, som har stor erfaring med å dominere miljødebatter og medieoppslag?

Eller sjøfareren Kurt Oddekalv, som ofte analyserer problemene rundt oppdrettsanlegg og laksemerder?

Kanskje burde oppmerksomheten i større grad rettes mot havets problemer. Der ligger kvikksølv, sennepsgass og radioaktivt avfall – langt mer håndfaste trusler enn en gass som allerede finnes naturlig i atmosfæren.

Videre lesing

Relaterte artikler