«Gå til primærkilden» er et godt råd når en påstand siteres om og om igjen. Men en primærkilde er ikke en fasit. Den er et dokument, et datasett eller en observasjon som ligger nær det du prøver å undersøke. Den kan være presis om én ting og utilstrekkelig om en annen.
Spørsmålet er derfor ikke bare om du har funnet originalen. Spør også: Hvilken påstand kan akkurat denne kilden faktisk underbygge?
Primær for hva?
En primærkilde er førstehåndsmateriale i forhold til et bestemt spørsmål. Et møtereferat kan være primærkilde til hva som ble protokollført i møtet. Det beviser ikke nødvendigvis at alle opplysningene deltakerne ga, var riktige. En forskningsartikkel kan være primærkilde til forskernes metode og resultater. Den avgjør ikke alene om resultatene gjelder i alle andre situasjoner.
NDLA forklarer skillet mellom historiske førstehåndskilder og framstillinger som bygger på dem. Skillet er nyttig også utenfor historiefaget, men merkelappen «primær» sier noe om avstand til hendelsen eller materialet, ikke automatisk om kvaliteten.
Fire vanlige kilder, fire ulike grenser
- En lovtekst viser ordlyden som er vedtatt. Hvordan den skal brukes i en konkret situasjon, kan også kreve forskrift, forarbeider, praksis eller faglig tolkning.
- En forskningsartikkel viser hva forskerne undersøkte, hvordan de gjorde det og hvilke resultater de rapporterte. Se på utvalg, målemetode, usikkerhet og om andre studier peker samme vei før du generaliserer.
- En pressemelding dokumenterer hva avsenderen selv hevder eller varsler. Den er ikke uavhengig dokumentasjon på at et lovet tiltak har virket.
- En leverandørs dokumentasjon kan være den beste kilden til hva leverandøren oppgir at et produkt støtter. Faktisk oppførsel i et bestemt miljø må eventuelt testes der.
Dette er ikke grunner til å unngå primærkilder. Det er grunner til å lese dem med riktig spørsmål. En god sekundærkilde kan dessuten forklare metode, sammenligne flere originaler og peke på begrensninger du ellers ville oversett.
Bruk en enkel påstand–kilde–slutning-test
Når en påstand virker viktig, skriv den om til noe konkret. Gå så gjennom disse tre leddene:
- Påstand: Hva hevdes egentlig? Skill mellom «dette ble målt», «dette er årsaken» og «dette bør vi gjøre».
- Kilde: Hvem laget materialet, når, med hvilken metode og hvilket formål? Finn originaldokumentet, ikke bare et bilde av et sitat.
- Slutning: Følger konklusjonen av materialet, eller er det lagt til et nytt ledd? Se særlig etter om en liten studie brukes til å uttale seg om alle, eller om et løfte omtales som et oppnådd resultat.
Ta et tenkt eksempel: En leverandør skriver at en ny funksjon er tilgjengelig. Det er god dokumentasjon på leverandørens egen kunngjøring. Skal du hevde at funksjonen virker for alle kunder, trenger du i tillegg informasjon om utrulling, begrensninger eller egen testing. Forskjellen ligger i slutningen, ikke nødvendigvis i dokumentets ekthet.
Sjekk kilden utenfor dens egen nettside
Å finne originalen er bare første steg. Undersøk hvem som står bak nettstedet, om andre uavhengige kilder bekrefter den samme faktiske påstanden, og om dokumentet er oppdatert. Medietilsynet anbefaler å se på avsender og å sammenholde informasjon med flere kilder.
Dette kalles ofte å lese sideveis: Du forlater siden et øyeblikk for å undersøke kilden i stedet for å stole på sidens egen presentasjon. En studie av hvordan faktasjekkere vurderer nettinformasjon beskriver nettopp denne strategien. Studien er ikke et bevis på at alle som åpner flere faner, alltid vurderer riktig; den viser en metode det er verdt å prøve.
Hva gjør du når kildene ikke gir et klart svar?
Da er det bedre å skrive «det vet vi ikke fra disse kildene» enn å fylle hullet med sikkerhet. Oppgi hva som er observert, hva som er tolket, og hva som fortsatt må undersøkes. To kilder som gjentar samme pressemelding er heller ikke to uavhengige bekreftelser.
Primærkilder er særlig verdifulle fordi de lar deg kontrollere om et sitat, et tall eller en beslutning er gjengitt riktig. God kildekritikk begynner når du samtidig ser grensen for hva originalen kan fortelle.
