Det finnes mange mennesker som ikke har medlemskap i verdens frimurerlosjer. Nettopp derfor har det også oppstått mange spekulasjoner om hva som egentlig foregår bak de lukkede dørene.
Noen påstår at frimurere styrer regjeringer. Andre hevder at losjene driver med mystiske ritualer eller hemmelige maktstrukturer. Enkelte historier har vært så absurde at de nesten er vanskelige å tro.
Et av de mer oppsiktsvekkende eksemplene sto på trykk i Aftenposten i 1952. En journalist skrev da at et skip fra Polen hadde ankommet med barnelik som skulle serveres til middag for losjebrødrene. Historien sier mer om fantasien til dem som står utenfor enn om hva som faktisk foregår i en frimurerlosje.
Eksempler på slike historier finnes i stort antall. Felles for dem er at de ofte kommer fra mennesker som aldri har satt sine ben i en losje.
Et brorskap med et enkelt mål
For frimurerne selv er målet langt enklere enn ryktene tilsier.
Arbeidet i losjen handler først og fremst om å bli et bedre menneske.
Gjennom møter, symbolikk og refleksjon forsøker medlemmene å utvikle egne moralske egenskaper. Tanken er at mennesket alltid kan forbedre seg – både i forhold til seg selv og til andre.
Dette skjer ikke gjennom makt eller hemmelig styring av samfunnet, men gjennom personlig utvikling og brorskap.
Historiske røtter
For å forstå hvorfor frimureriet fikk en mer lukket form i sin tidlige historie, må man se på forholdene i Europa i middelalderen.
I lange perioder hadde kirken stor makt over både samfunn og tanke. Andre tolkninger av religion kunne bli møtt med harde reaksjoner. Inkvisisjonen ble opprettet for å avdekke det som ble sett på som kjetteri.
Mennesker med avvikende meninger kunne bli torturert, fengslet eller henrettet.
I en slik tid oppsto det ulike grupper og foreninger hvor mennesker kunne diskutere tro, filosofi og livssyn mer fritt. Mange av disse brukte symbolikk eller dekket sin virksomhet bak begreper som alkymi, astrologi og hermetisme.
Dette fungerte ofte som et ytre lag som skjulte diskusjoner om religion, moral og menneskets natur.
Håndverkerlaug og de første losjene
I middelalderen fantes det også mange håndverkere som organiserte seg i laug. Disse reiste fra sted til sted for å bygge kirker, katedraler og andre store byggverk.
Steinhuggere, murere og andre håndverkere hadde egne samlingssteder hvor de diskuterte fag, arbeid og livssyn. Disse møtestedene ble ofte kalt «losjer».
Her oppsto også symbolbruk knyttet til håndverket. Verktøy som vinkelhake og passer fikk en symbolsk betydning, der de skulle minne mennesket om orden, balanse og rettskaffenhet.
Etter reformasjonen i 1536 endret mye seg. Håndverkerne reiste mindre rundt, og laugene fikk en annen rolle i samfunnet. Samtidig tyder mye på at tradisjoner fra disse miljøene levde videre i det som senere utviklet seg til moderne frimurerlosjer.
Den moderne frimurerlosjen
Den første moderne frimurerlosjen ble etablert i London 24. juni 1717. Fire eksisterende losjer slo seg sammen og dannet det som regnes som starten på det organiserte frimureriet slik vi kjenner det i dag.
Johannes døperen ble valgt som skytshelgen, og virksomheten fikk etter hvert aristokratiets godkjennelse.
Fra denne ene losjen spredte frimureriet seg raskt til resten av Europa.
Den første frimurerlosjen i Norge ble stiftet i 1749 og eksisterer fortsatt i dag.
I USA har også mange kjente personer vært medlemmer. Ikke mindre enn 35 amerikanske presidenter har hatt tilknytning til frimureriet. Den første var George Washington.
På den amerikanske endollarseddelen finnes flere symboler som ofte knyttes til frimureriets symbolverden. Disse symbolene er imidlertid vanskelige å forstå uten kjennskap til hvordan frimureriet er bygget opp.
Medlemskap og tro
Frimureriet regnes ikke som en hemmelig organisasjon, men enkelte deler av virksomheten er ikke offentlige. Spesielt gjelder dette ritualene som brukes i de ulike gradene.
En grunnleggende regel for medlemskap er at man må tro på Gud. Frimureriet bygger på et kristent verdigrunnlag, og tanken er at mennesket har både gode og mindre gode sider som kan utvikles.
Gjennom medlemskapet oppfordres brødrene til å arbeide med seg selv og sine egne egenskaper.
Målet er å bli et menneske andre kan stole på – et menneske som hjelper andre når det trengs.
Arbeid for andre
Mange frimurere er også involvert i veldedig arbeid.
Losjer over hele verden samler inn penger til organisasjoner som hjelper mennesker i vanskelige situasjoner. Dette kan være støtte til syke, fattige eller mennesker som av ulike grunner trenger hjelp.
Det er heller ikke uvanlig at medlemmer besøker syke eller ensomme mennesker som de ikke nødvendigvis kjenner fra før.
Frimureriet legger stor vekt på nestekjærlighet og praktisk hjelp til mennesker i nød.
Gradene i frimureriet
Innen frimureriet finnes det flere grader. I det norske systemet er det tolv grader.
De første gradene handler om grunnleggende moral og personlig utvikling. De høyere gradene er forbeholdt medlemmer som har vært lenge i ordenen og som har vist engasjement og forståelse for arbeidet.
Den høyeste graden innehas av den styrende mester, ofte forkortet OSM.
Symbolene
Det mest kjente symbolet i frimureriet er vinkelhaken og passeren.
Dette symbolet stammer fra håndverkertradisjonen og brukes som et bilde på balanse, rettferdighet og moralsk retning.
For frimurere fungerer symbolene som påminnelser om hvordan man bør leve og handle i møte med andre mennesker.
Myter og virkelighet
Med jevne mellomrom dukker det opp store avisoppslag om «sannheten» om frimureriet. Ofte bygger disse historiene på spekulasjoner eller misforståelser.
Det mest bemerkelsesverdige er kanskje at mange av dem som uttaler seg sterkest om frimureriet, aldri selv har vært inne i en losje.
For medlemmene selv handler frimureriet i liten grad om hemmeligheter eller makt. Det handler først og fremst om personlig utvikling, brorskap og viljen til å hjelpe andre mennesker.
Kort sagt: å forsøke å bli litt bedre mennesker.
